29.01.11

siden sist jeg blogga har det skjedd ganske mye. jeg var på onsdag statist for en av sluttfilmene her på skolen, og det var kjempegøy. fikk gratis pizza etterpå, så det var ikke dumt det heller.

vi har begynt å jobbe masse med revyen nå, og det er det dagene går i. begynte å øve på onsdag, og har øvd siden det. i dag gikk hele dagen med på revy, og sånn fortsetter det helt fram til premieren på fredag. selv er jeg med på tre sketsjer, åpnings- og avslutningsnummer og hvertfall én dans. det er nok å bryne seg på, ja. skjønner ikke egentlig helt hvordan vi skal klare å bli ferdige innen fredag, men vi får det vel til. in drammen we trust!

i går var jeg hjemme en tur, fordi mammaen min, verdens beste mamma, fylte femti år. gratulerer med dagen, jeg er kjempeglad i deg!


meg og mamma, oslo, sommeren 2010.

25.01.11

nå ødela jeg jo mønsteret med å blogge annenhver dag. jaja, sånn kan det gå.

i går var bursdagen til charlotte, og det var kjempekoselig. vi lagde brownies og så på pocahontas og mulan. fineste filmene! det som også er så koselig er at alle kjenner til filmene, og alle elsker dem. vi var atten stykker som så på pocahontas, og tolv som blei igjen og så på mulan også. superkos. sånne ting er noe av det fineste med å gå på folkehøgskole.

for tida holder jeg på med å skrive søknad for stipendiat til neste år. har så sjukt lyst til å få den jobben, det gjør helt vondt inni meg når jeg tenker på det. men det er mange andre som også søker, så det er liten sjanse for at jeg blir valgt. tror nok jeg kommer til å gjøre en god jobb dersom jeg får den, men det gjenstår jo å overbevise ledelsen om det samme. så planlegger å skrive en heidundranes søknad, og gjennomføre et supert intervju. det kan bli vanskelig. holder fingra kryssa.

jeg er klar over at nå har denne bloggen blitt litt mer "i dag gjorde jeg, i går gjorde jeg, nå gjør jeg," men det er vel kanskje greit det også. veit jo fortsatt ikke helt hvor jeg vil med denne bloggen, så jeg bare prøver meg litt fram. og å skrive om det jeg føler for å skrive om er jo i grunn en god start. tenker jeg, hvertfall.

tenkte jeg skulle legge ut en liten tekst jeg har skrevet, som skal være med i antologiboka til forfatterklassen. jeg la den ut på den gamle bloggen min også, og det er ikke store greiene, men det er jo lov å starte smått.

teppefall
jeg grua meg, det var ikke noe gøy, men det måtte gjøres, han så forjævlig ut, shit, tenkte jeg, ville ikke si det, men jeg måtte, "du," sa jeg, "hør her, vi må snakke."

denne hadde jeg det faktisk skikkelig gøy med å skrive. den var originalt nesten en hel side, men så skulle vi skrive om en gammel tekst i en helt ny stil. og da valgte jeg denne stilen, og hadde det så gøy med å skrive på den måten at jeg forandra skrivestil. det er noe av det som har vært gøyest med å gå her på danvik, jeg er blitt flinkere til å skrive, blitt mer klar over hvordan det er jeg skriver, og hvordan jeg ønsker å skrive. jeg har også begynt å like å få konstruktiv kritikk på tekstene mine, før ville jeg helst ikke høre at folk syntes jeg burde forandre på ting, men nå vil jeg høre det, fordi jeg merker at når jeg får tilbakemeldinger blir teksten så utrolig mye bedre. det er kjempemorsomt å jobbe med tekster etter at de er skrevet. føler at jeg får så mye mer ut av det. så får vi se om det er nok for å komme inn på skrivekunstakademiet og/eller bø.

22.01.11

white lies - ritual (2011). kilde: universalmusic.
jeg har vært hjemme denne helga. hadde egentlig ikke store planer om å dra hjem, men så gjorde jeg det likevel. i dag har jeg sovet lenge, spist god frokost med familien. så dro jeg til byen og kjøpte filmer, for jeg hadde tilgodelapp på platekompaniet. jeg kjøpte meg diverse disneyfilmer, brødrene løvehjerte og fivel. som dere skjønner er jeg i det barnlige hjørnet i det siste, men sannheten er altså at det eneste jeg egentlig føler for å se på for tida er disneyklassikerne. og det har bydd på problemer, siden jeg ikke har hatt så mange av dem. så på min bror bjørnen i går kveld, men det er også den eneste jeg hadde hjemme. men nå er jeg også stolt eier av pinocchio, robin hood, mesterdetektiven basil mus, aladdin, pocahontas, mulan og et kongerike for en lama. jeg har hatt lyst til å se robin hood evig lenge nå, så innmari at det gjør helt vondt inni meg. så nå har jeg bakt muffins, og skal sette på filmen straks. jeg gleder meg som et lite barn.

da jeg var i byen kjøpte jeg også det nye albumet til white lies, som kom ut for fem dager sida. jeg hadde helt glemt at det skulle komme ut, har skjedd så mye på skolen i det siste. men så slo det meg plutselig, og da tok jeg det selvsagt med meg. har bare rukket å høre tre sanger så langt, men ta det med ro, jeg tar det snart igjen. skal på konsert med dem 27. februar, og igjen gleder jeg meg som en liten unge. det blir så fantastisk bra.

på skolen nå holder vi på med revy. når sant skal sies har jeg egentlig ikke særlig stor tro på at det kommer til å bli veldig bra, fordi vi har to uker på oss, og vi er ikke engang ferdig med alle sketsjene. alle rollene er ikke delt ut, vi har fortsatt ikke begynt å øve... alt skjer i siste liten, og jeg tror det kommer til å bli ganske stressende. likevel blir det enormt bra, fordi det er så gøy å holde på med. jeg fikk også den rollen jeg hadde mest lyst på, det var flere som ville ha den, så trodde ikke egentlig jeg kom til å få den. men det gjorde jeg altså, så har lest på manuset sida jeg fikk det. det er ikke så veldig langt, men gøy blir det lell. dersom du befinner deg i drammensområdet 5. februar, er det bare å ta turen innom drammens teater. in drammen we trust, og slike greier.

20.01.11

notting hill, 1999. kilde: filmweb. "happiness isn't happiness without a violin playing goat.""the fame thing isn't really real, you know. don't forget. i'm also just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her." 
notting hill må være den fineste filmen som noen gang er lagd. det er det filmen som har vært yndlingsfilmen min lengst, det er den filmen jeg kan best av alle filmer. jeg kan så og si alle replikkene utenat, og jeg elsker den bare mer og mer hver gang jeg ser den. jeg er alltid i humør til å se den, uansett hva. skuespillerne er fantastiske, musikken er fantastisk, idéen er fantastisk. jeg absolutt elsker den.

jeg husker jeg hadde notting hill på vhs, og den blei spilt rimelig ofte. da vi kvitta oss med vhs-spilleren vår, skaffa jeg meg den på dvd med en gang. det er noe spesielt med denne filmen som jeg ikke helt klarer sette ord på. for meg er den rett og slett helt magisk. den gjør noe med meg som få filmer klarer.

da jeg var tolv år dro jeg til london sammen med pappa. det var en tur jeg hadde sett fram til i fire år, helt siden eldste broren min dro til london med pappa. han lovte han skulle ta oss tre barna med seg våren vi gikk i sjuende, og som yngstemann, måtte jeg glede meg lenge før det endelig blei min tur. men da min tur endelig var kommet, var jeg ekstatisk. jeg hadde vært i london før, men hadde aldri vært i notting hill. og akkurat som william thacker, er notting hill også min yndlingsdel av london.

vi fant aldri den blå døra (eventuelt den svarte som nå er der). jeg har vært der mange ganger etter det uten å ha funnet den. men jeg fant bokhandelen, og det var et helt fantastisk øyeblikk. surrealistisk, men fantastisk. og hver gang jeg har vært i london etter det, har jeg tatt meg turen til notting hill. det er blitt en slags tradisjon. når jeg er i london, drar jeg alltid til notting hill og leter etter bokhandelen og døra.

en dag skal jeg bo i london. en dag skal jeg bo i notting hill. og da skal jeg leve lykkelig resten av livet.

18.01.11

teagan og jeg, canada, vinteren 2010. teagan og jeg er noe av det fineste jeg veit om. hun er den beste vennen jeg noen gang har hatt, tror jeg. vi tenker likt, vi tenker på samme måte. tenk at det er mulig, vi som vokste opp så langt fra hverandre, i så forskjellige kulturer. hele livet har vi befunnet oss 6000 km unna hverandre. helt til vi begge bestemte oss for å dra på utveksling i skottland, og havna i samme hus, og etterhvert også samme rom. de vanskelige omstendighetene der gjorde nok at vi bare blei mer knytta sammen. det er over to år sida, og vi er bedre venner i dag enn vi noen gang har vært. jeg forteller henne absolutt alt, og hun forteller meg alt. uansett hva det er. for hver dag som går blir vi bedre venner. det er et mirakel.

dette bildet blei tatt da jeg besøkte henne i canada i november/desember. jeg overraska henne, hun visste ikke at jeg skulle komme. kjæresten hennes betalte mesteparten av flybilletten min, det var en overraskelse fra oss begge. var hos henne i litt over to uker, og det var så utrolig godt å se henne igjen. virkelig helt fantastisk. jeg savner henne hver dag, men for hver dag som går blir det også veldig mye lettere. savnet jeg har over henne blir liksom en del av meg, det er en del av den jeg er. det blir lettere for hver dag jeg ikke ser henne, men det er fortsatt ikke lett.

"best friends. it's not a label, it's a promise."
"absence makes the heart grow fonder."

 i dag var jeg på japan photo og henta 200 bilder jeg har framkalt. mange av dem er av teagan og meg, men mange er også av venner jeg har fått her på skolen dette året. har tenkt til å bruke resten av kvelden til å se gjennom dem, og begynne å henge dem opp på veggen. jeg gleder meg til å endelig få dem opp. det kommer til å bli veldig, veldig fint. da kommer endelig rommet til å være sånn jeg har drømt om.

16.01.11

selvportrett, drammen, høsten 2010.

 bought a ticket for a runaway train

like a madman laughing at the rain

a little out of touch, a little insane

it's just easier than dealing with the pain

jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg gjør her. veit ikke egentlig om jeg kommer til å blogge så mye. veit ikke om noen kommer til å lese bloggen i det hele tatt. men jeg får gi det en sjanse, og så se hva som skjer. finner vel ut av hvor ofte jeg skal blogge og slike ting også, hadde egentlig litt lyst til å blogge hver dag, men der faila jeg jo allerede. dessuten kommer jeg nok til å ha stille perioder innimellom. men man har ikke alltid like mye å si. har jeg ingenting å si, trenger jeg jo ikke si noe bare for å si noe heller.

da jeg tok dette bildet hadde jeg sangen i bakhodet. jeg hadde lenge hatt lyst til å ta et lignende bilde, og da jeg fant disse ubrukte togsporene i drammen var det nesten for godt til å være sant. var vanskelig å få riktig vinkel og sånn, skulle gjerne sett mer av skinnene, men da ville jeg fått med biler og hus i bakgrunnen. er relativt fornøyd med måten det blei, kanskje med unntak av at øynene mine ser veldig usymmetriske og skeive ut... men hei, ingen er perfekte. jeg ser ut som jeg gjør, og det får være godt nok for et enkelt bilde.

sangen snubla jeg over en gang for mange år sida, og har elska den siden det. det er noe så sårt og vakkert over den som jeg ikke helt kan sette fingeren på. kanskje er det en blanding av stemmen hans og gitarspillinga. uansett er den fin, og det er i seg selv grunn nok til å like den.

14.01.11

noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg er her. hva gjør jeg her? hva skal jeg her?

jeg er ikke sikker på at livet har noen større mening. men jeg liker å tro det. det får meg gjennom hverdagen. det er en større mening med dette, sier jeg til meg selv. det er noe større der ute. jeg er langt fra sikker. men jeg liker å tro.

jeg kan ikke alltid svare på mindre spørsmål heller. hvorfor er himmelen blå? fordi havet er blått, og himmelen gjenspeiler seg? men hvorfor er havet blått, da? disse spørsmålene er også store. jeg kan ikke svaret på dem.

så hvorfor er jeg her? ikke i universet, ikke i livet mitt. men her, akkurat her. hvorfor er jeg på denne bloggen? og hvorfor er du? jeg veit ikke. jeg ramla inn her. veit ikke egentlig hva jeg skal. savna å blogge, men ville ikke ha med meg fortida fra den gamle bloggen. nytt år, nye muligheter, er det ikke det de sier? jeg vil begynne med blanke ark, hvertfall. så blanke som jeg klarer å få til.

jeg vil skrive om fine ting. og det er målet mitt med denne bloggen. det skal likevel sies at jeg blogger for meg, ikke deg. jeg vil snakke om fine ting som jeg synes er fine. kanskje du ikke synes det. men det er også lov, du har rett til dine egne meninger og tanker. men det har jeg også, og her kommer jeg nok til å skrible dem ned. hvertfall om sånne fine ting som star wars og dinosaurer. og dire straits. de tre tingene er kanskje noe av det fineste jeg veit om.

da kan jeg jo også si at jeg synes det er fint å skrive i bare små bokstaver. så der ser du det første steget mot mitt mål om å skrive om fine ting. bilder kan være fine, fine bilder vil jeg kunne vise dere. både egne og lånte. vil muligens poste noen tekster her også. både egne, og lånte. og musikk, fin musikk. men den vil bare være lånt. jeg er ikke særlig musikalsk av meg.

jeg veit ikke hvorfor jeg er her, og jeg veit ikke hvorfor du er her. men når vi først befinner oss sammen, hvorfor ikke bestemme oss for å ha det fint?