18.01.11

teagan og jeg, canada, vinteren 2010. teagan og jeg er noe av det fineste jeg veit om. hun er den beste vennen jeg noen gang har hatt, tror jeg. vi tenker likt, vi tenker på samme måte. tenk at det er mulig, vi som vokste opp så langt fra hverandre, i så forskjellige kulturer. hele livet har vi befunnet oss 6000 km unna hverandre. helt til vi begge bestemte oss for å dra på utveksling i skottland, og havna i samme hus, og etterhvert også samme rom. de vanskelige omstendighetene der gjorde nok at vi bare blei mer knytta sammen. det er over to år sida, og vi er bedre venner i dag enn vi noen gang har vært. jeg forteller henne absolutt alt, og hun forteller meg alt. uansett hva det er. for hver dag som går blir vi bedre venner. det er et mirakel.

dette bildet blei tatt da jeg besøkte henne i canada i november/desember. jeg overraska henne, hun visste ikke at jeg skulle komme. kjæresten hennes betalte mesteparten av flybilletten min, det var en overraskelse fra oss begge. var hos henne i litt over to uker, og det var så utrolig godt å se henne igjen. virkelig helt fantastisk. jeg savner henne hver dag, men for hver dag som går blir det også veldig mye lettere. savnet jeg har over henne blir liksom en del av meg, det er en del av den jeg er. det blir lettere for hver dag jeg ikke ser henne, men det er fortsatt ikke lett.

"best friends. it's not a label, it's a promise."
"absence makes the heart grow fonder."

 i dag var jeg på japan photo og henta 200 bilder jeg har framkalt. mange av dem er av teagan og meg, men mange er også av venner jeg har fått her på skolen dette året. har tenkt til å bruke resten av kvelden til å se gjennom dem, og begynne å henge dem opp på veggen. jeg gleder meg til å endelig få dem opp. det kommer til å bli veldig, veldig fint. da kommer endelig rommet til å være sånn jeg har drømt om.