oi. blogg! skulle du ha sett, den har visst fått seg mange hybelkaninvenner siden sist jeg var her. men ja, for å ta en liten oppsummering av hva jeg har drevet med i det siste kan jeg jo begynne med å fortelle at jeg var i
usa
i to uker, to herlige uker, sammen med verdens beste kull. danvik 2010/2011 ♥ hadde det helt fantastisk, var i los angeles nesten hele tida i 30-35 grader. uten å bli solbrent. veldig imponerende, veldig digg. besøkte blant annet universal studios, warner bros, magic mountain, fikk høre en hel del foredrag...det var i bunn og grunn en helt fantastisk tur. var også i san francisco i et par dager, og den byen var helt nydelig! vi døde alle litt da det plutselig var 20-ish grader kaldere, småregn og heftig vind, men litt deilig var det også. i san francisco rakk vi ikke gjøre så mye, men fikk da tatt en cable car og var på alcatraz. suksess! var trist å reise hjem igjen, spesielt fordi det betydde at vi nærma oss
avslutninga
på det beste skoleåret noen sinne. det var kjempetrist, jeg har aldri grått så mye som jeg gjorde siste skoledag. dagen gikk med på å pakke ned siste rest av rommet (farvel 605!), mamma og pappa kom tidlig sånn at vi fikk stabla inn i bilen og fikk låst meg ut av rommet før det begynte å bli lang kø. glad for det, for å si det sånn. så jeg gikk egentlig bare rundt og var sammen med folk, det var en veldig rar, trykka stemning over hele skolen, nesten som i en begravelse. likevel var det kjempeflott vær og danvik viste seg fra sin beste side, og alle sammen var ute og det var grilling og foreldre og familie var der og det minnet veldig mye om første skoledag. om det bare hadde vært det. hadde en fin avslutning med taler og noen innslag, og tårer. masse tårer. masse masse
masse tårer. jeg dro ganske seint så jeg fikk med meg at én etter én forsvant, fikk heldigvis sagt ha det til de fleste. gråt i bilen hele veien hjem, det å forlate skolen og vite at det ikke bare skulle være for en kort ferie, at jeg ikke skulle komme tilbake igjen til skolen og se igjen alle de jeg savner så sårt, det var ubeskrivelig vondt.
men jeg må si at jeg også fikk en gladelig nyhet før jeg dro fra skolen. jeg var på rektors kontor og snakka med studierektor og rektor og de kunne fortelle meg at selv om jeg først originalt fikk et nei, fikk jeg nå tilbudet om å likevel kunne bli
stipp
for neste skoleår. herregud, det er jo det jeg har ønska hele året! helt siden august da jeg begynte på danvik har jeg hatt lyst til å bli stipp, og jeg blei enormt skuffa da ledelsen bestemte seg for å gå for bare gutter, fem stykker attpåtil, og de da ikke ansatte meg. men så fikk jeg altså siste skoledag beskjed om at de ville ha meg likevel. noe jeg selvsagt takka ja til! jeg gleder meg enormt mye til å dra tilbake til danvik og drammen igjen tirsdag 16. august. kunne ikke bedt om en bedre 20-årspresang, å få lov til å flytte
hjem. jeg gleder meg så innmari mye til å jobbe med de fem gutta, det er en fantastisk god gjeng som jeg veit jeg kommer til å trives veldig godt med. grunnen til at jeg fikk et nei til å begynne med var fordi det var så få jenter som søkte, og de var redde for å ha kun ei jente, i frykt for at hun skulle mistrives. det skjedde i år, nemlig. men de fant etterhvert ut at de trengte ei jente, og at jeg ikke ville ha noe problem med det i det hele tatt, så da var den saken løst! både studierektor og økonomiansvarlig uttrykte veldig at de hadde lyst til å ha meg som stipp hele tida, men at de måtte gi opp da det blei bestemt at det bare skulle være guttestipper neste år. studierektor sa at hun hadde tenkt
søren heller de gangene hun hadde sett meg etter at avgjørelsen var blitt tatt, fordi hun så gjerne ville ha meg, og økonomiansvarlig sa at han hadde kjempa for meg helt fra starten, og at han var glad for at jeg nå endelig skulle være et år til. men det var ikke helt smertefritt å takke ja til stippejobben, for det betydde at jeg også måtte takke nei til
forfattarstudiet i bø
som er kanskje
det beste forfatterstudiet i landet. der var det 15 plasser og 126 søkere, at jeg kom inn var et eneste stort mirakel, noe jeg aldri engang hadde turt å håpe på. så da stod jeg plutselig med valget mellom danvik og bø, og endte som sagt opp på danvik. jeg har hatt god kontakt med
rune christiansen underveis og forklart hvorfor jeg takker nei til studieplassen etter å ha sagt at bø var førstevalget mitt, og han støtta meg i å gå danvik ett år til. (rune er en av lærerne jeg hadde dette året.) han sa seg enig i at jeg takker nei til bø i år, og søker neste vår med knalltekster. ingen garanti, men jeg krysser fingra for at jeg kommer inn neste år som i år. jeg har i hvertfall gode sjanser, og det i seg sjæl er ikke dårlig.
ellers har jeg hatt
sommerferie
i over to uker allerede, og det er jo greit nok det. skulle veldig gjerne vært lenger på skolen og droppa alt som heter ferie, men det er fint å kunne sove lenge og sånn. jeg har ikke fått meg sommerjobb, så jeg gjør ikke stort om dagen, men er ganske sosial. har for det meste vært med gaute og ingrid, og de får dagene til å gå! om tre uker på dagen drar jeg til canada og skal være der en måned, og jeg gleder meg vanvittig mye. gleder meg sånn til å se teagan igjen! fram til da har jeg ingen planer - og heller ingen planer etter det. så jeg veit ikke hvor mye blogging det blir videre, ettersom jeg sikkert ikke har så mye å fortelle om, men vi får se hvordan det går. tenkte jeg hvertfall skulle oppdatere dere om hva som har skjedd de siste ukene, og hva jeg skal neste år, ettersom jeg er sikker på at dere alle var grønne av nysgjerrighet! (selv om uttrykket nok heter grønn av
misunnelse og ikke
nysgjerrighet, men jeg følte ikke at det helt passa, jeg ser ingen grunn til hvorfor dere skulle være misunnelige på hvorfor bloggen min har stått urørt så lenge og støvet ned. det gir jo null mening.)
håper dere alle har hatt en fin sommerferie så langt, og at dere får en fin sommerferie videre! eventuelt lykke til med eksamen, som jo er tilfellet for mange, og mest sannsynlig også de fleste.
