28.02.11

da var konserten overstått og jeg har sendt eldar avsted på toget. men la meg nå fortelle dere om white lies.

vi dro til byen sånn at vi var der rett over halv åtte. dørene på rockefeller åpna åtte, det var noen få mennesker foran oss, og en del bak oss. vi kjøpte oss t-skjorter, jeg kjøpte to like, skal sende en til teagan. men hysj, det er en overraskelse! etter kjøpet stilte vi oss opp, vi fikk plass helt foran ved gjerdet, litt til venstre for midten av scenen. det var godt mulig det beste plassen, for da white lies endelig kom ut på scenen, stilte harry mcveigh seg opp rett foran meg, og til tider var han kun én meter unna meg. lykke! ♥

det var to oppvarmingsband, transfer og crocodiles. transfer kom på scenen omtrent halv ni, og spilte i vel en halvtime, tenker jeg. de var ikke så altfor ille, de var flinke og jeg likte musikken deres. crocodiles var derimot et av de særeste banda jeg noengang har sett, vokalisten og gitaristen stod egentlig for det meste bare og jokka på scenen. når de ikke var for opptatte med å spytte, mener jeg. herlighet. var glad da de var ferdige, ja! white lies kom ikke på før 22.21, men rockefeller var stappa, og vi hadde beste plassene. lett verdt den lange ventetida! sneaky som jeg er klarte jeg også å lese setlista de teipa på gulvet, og skreiv den ned på mobilen. det er noe av det beste jeg veit, å ha setlista etter en konsert. sendte en mail til rockefeller før konserten og lurte på om jeg kunne få den, jeg lovte jeg ikke skulle publisere den eller bruke den til noe, men de sa at det hadde de ingenting med å gjøre. noe som viser seg å være fint for dere, for nå har jeg ikke lovt noen at jeg ikke skal publisere den. so here you go:

1. a place to hide
2. holy ghost
3. to lose my life
4. strangers
5. e.s.t.
6. peace & quiet
7. streetlights
8. farewell to the fairground
9. is love
10. bad love
11. death
(encore)
12. unfinished business
13. power & the glory
14. bigger than us

de to første sangene var ikke så veldig imponerende. de var litt tamme, litt treige, og jeg blei rett og slett litt skuffa. jeg likte dem jo fortsatt, herlighet, selvfølgelig. men det kunne være bedre. men så tok jeg ut øreproppene halvveis gjennom holy ghost, og da blei det enormt mye bedre. på oppvarmingsbanda var det skikkelig høy lyd, men på white lies var det overraskende lavt. noe som ikke egentlig gjorde meg så mye. så spilte de to lose my life, og da tok det av. det var helt enormt, det var så fantastisk fint. etter det var hele konserten utrolig bra. det er en av de bedre konsertene jeg har vært på. mark knopfler var fortsatt bedre, men han er helten min, så tror ikke akkurat noenting kommer til å toppe ham.

noe jeg også elska med white lies var at de snakka litt mellom hver eneste sang. de sa thank you, thank you so much, de takka oss for at vi var der, at vi applauderte dem, at de fikk lov å komme, de sa hvor glade de var for å være der og for å være tilbake i oslo igjen. jeg liker når band er jordnære, når fansen betyr noe for dem, og de er glade for å kunne spille konserter. i tillegg hadde vokalisten en helt fantastisk stemme live, det var helt sjukt. kan ikke tro at han bare er tre år eldre enn meg!

etter konserten stilte de seg også opp og bukka. første gang jeg har vært med på det på konsert! viser bare hvor fantastisk flotte fyrer de er. på vei ut kasta også trommisen fra seg trommestikkene, den ene var på vei rett mot eldar, men det kom helt ut av det blå, så jenta ved siden av ham klarte å snappe den foran ham. om ikke hadde jeg hatt trommestikken til white lies på rommet mitt nå! åh, det hadde vært så fantastisk flott. neste gang.

nei, jeg veit ikke hva mer jeg skal si, jeg. det var en helt fantastisk konsert, jeg er evig glad for at jeg dro på den. det var ubeskrivelig. og siden ingenting er bedre enn blurry konsertbilder:

25.02.11

so pretty, so smart
such a waste of a young heart
what a pity, what a sham
what's the matter with you, man?

don't you see it's wrong, can't you get it right?
out of mind and out of sight
call on all your girls, don't forget the boys
put a lid on all that noise

i'm a satellite heart
lost in the dark
i'm spun out so far
you stop, i start
but i'll be true to you

i hear you're living out of state, running in a whole new scene
you know i haven't slept in weeks, you're the only thing i see

i'm a satellite heart
lost in the dark
i'm spun out so far
you stop, i start
but i'll be true to you

i'm a satellite heart
lost in the dark
i'm spun out so far
you stop, i start
but i'll be true to you no matter what you do
yeah, i'll be true to you

23.02.11

i stad var jeg på min første audition noensinne. og det var kjempemorsomt! det kom en regissør til skolen for å finne en skuespiller til en film, jeg veit hverken hva hun heter eller hva filmen heter, så det er litt fail, men vi fikk ikke noe beskjed om det. de har allerede casta hovedpersonen til filmen, og de trenger å finne en person som kan spille en yngre versjon av karakteren. det betyr altså at mye av rollen går på hvordan man ser ut, og ikke hvordan man spiller. det gjorde hele auditionen mye mindre skremmende. dessuten blir jeg nå lagra i arkivet deres, så om det kommer en passende rolle seinere, vil de ta kontakt. ikke at jeg tror dette kommer til å skje, men det skader jo ikke.

det var ikke mye jeg gjorde på auditionen. jeg skulle se inn i kameraet og så skulle jeg tenke på noe som gjorde meg trist. det tok litt tid før jeg klarte å bli ordentlig trist, men regissøren var veldig hyggelig og hun gjorde hele opplevelsen mye bedre. hun sa også at jeg gjorde en veldig bra jobb, og at hun så at jeg blei ordentlig lei meg. hun sa at det er noe av det viktigste hjelpemiddelet skuespillere har, evnen til å vite hvor følelsene ligger i kroppen og å klare å framkalle dem. etterpå skulle jeg tenke på noe som gjorde meg sint. til slutt skulle jeg si noe jeg gleder meg til, og da sa jeg white lies-konserten på søndag. alt i alt er jeg veldig fornøyd med prestasjonen min, og jeg tror det gikk veldig fint. jeg tror på ingen måte at jeg kommer til å få rollen, men det gjør meg nada. jeg hadde det morsomt, og det er fint å ha vært med på en audition. det gjør terskelen mye mindre til seinere.

22.02.11

jeg kan ikke tro at det snart er vinterferie! den begynner på fredag allerede, herlighet, hvor forsvant januar og februar? dette er skummelt. jeg liker ikke at tida går så fort. det er jo igrunn bare bra, for det betyr at jeg trives. aller helst vil jeg bare fryse tida og være her for evig og alltid, sammen med danvikingene mine. da hadde jeg vært lykkelig resten av livet.

tror likevel at vinterferien kommer til å bli bra. mye av grunnen er at jeg tar tre av favorittdanvikingene mine med meg hjem til oslo. thea og ingebjørg skal overnatte fra fredag til lørdag, og eldar skal overnatte helt til mandag. vi skal nemlig på white lies-konsert på søndagen. jeg hadde en ekstra billett, planen var jo egentlig at teagan skulle komme, men hun hadde ikke råd. så jeg lurte på om han hadde lyst til å være med, og det hadde han. hurra! det kommer til å bli så fantastisk bra. white lies kom med sitt andre album i midten av januar, både det og debutalbumet er helt fantastiske. sånn for å gi dere en smakebit:

unfinished business - white lies. den sangen jeg liker best. første singelen på første albumet, to lose my life... (2009).
tenk at jeg endelig skal få se dem live! det er helt vanvittig. jeg kommer til å være helt i hundre dagen før og fram til konserten, jeg har hørt at de er fantastiske live, og ettersom de er et av yndlingsbanda mine kommer jeg til å vandre rundt med et glis om munn selv om de ikke kan synge for fem flate øre. noe jeg veit de kan. åh, jeg får helt vondt inni meg når jeg tenker på det! tenk at jeg skal dra på white lies-konsert... det er ikke til å tro. jeg er så vanvittig heldig.

resten av kvelden nå har jeg tenkt til å se på film sammen med thea, vi skal se a cinderella story, også skal vi spise megamarshmallows. vi fant det nemlig i butikken, og som thea så fint sa det, vi kan ikke ikke kjøpe det. så da brukte vi en halv formue på det, og skal jammen meg kose oss så det var verdt å bruke så mye penger på det.

megamarshmallows! kilde: the kitchn.

17.02.11

verdens fineste blomster.

forglemmegei, sommeren 2010.

16.02.11

jeg har lyst til å skrive om star wars. jeg veit ikke helt hvorfor, jeg har bare den følelsen at åh, i dag er en bra dag å skrive om star wars på. kanskje fordi jeg har skrivesperre for tida, jeg har så enormt lyst til å skrive, jeg klør i fingra etter å skrive, men jeg får det bare ikke til. kanskje jeg setter for høye krav til meg selv. kanskje jeg bare ikke har det i meg akkurat nå. kanskje jeg bare trenger å skrive litt for å kjenne følelsen av det. så jeg tenkte jeg skulle skrive litt, bare skrive for å skrive, uten å egentlig produsere noe som helst, uten at det trenger blir noe mer enn ord på skjermen. kanskje det er det jeg trenger.

på en måte er det rart at jeg ikke har skrevet om star wars her før. for meg er nok star wars det fineste her i verden. når sant skal sies veit jeg ikke egentlig hvorfor jeg elsker star wars så høyt, hvorfor det betyr så mye for meg. det et mysterie. derfor pleier jeg ikke prakke star wars på folk, jeg veit at det er sære filmer, jeg veit at mange ikke kommer til å like dem. og jeg sliter sånn med å forklare hvorfor jeg elsker filmene at jeg ikke klarer å overbevise folk om at filmene er så bra som det de er. men det går helt fint, det plager meg ikke. jeg har star wars i hjertet mitt, og det er alt jeg trenger. jeg trenger ikke at andre har det, så lenge jeg veit med meg selv hvor jeg står i forhold til star wars, hvor star wars står i forhold til meg. det er ikke mange tingene jeg er sånn med, i farta kommer jeg ikke på noen andre eksempler. og selv om dere kanskje ikke ser det, så ser jeg hvor mye det faktisk betyr.

jeg har alltid visst hva star wars er. jeg har vokst opp med det, har fått det inn med morsmelka. selv før jeg så filmene hadde jeg star wars-effekter, klistremerker og actionfigurer og lego. jeg visste selvsagt ikke hva det egentlig var, men jeg likte det likevel. det var noe ved det som fascinerte meg. likevel er det kun de siste seks åra at jeg har vært blodfan, det finnes mange mye større fans enn meg, men jeg har det fint med sånn ting er. rommet mitt er star wars-inspirert, garderoben min også, og folk som har vært på besøk har sagt, når jeg er på rommet ditt får jeg lyst til å se star wars. mer kan man ikke ønske seg.


george lucas og mark hamill, mitt absolutte favorittbilde. kilde: palzoo.
min absolutte favorittfilm er star wars episode v: the empire strikes back. jeg veit ikke hvorfor det er den som er blitt favoritten min, det er bare noe ved den jeg elsker, klarer ikke helt sette fingeren på det. kanskje er det fordi den er spilt inn i norge, kanskje fordi det er der man møter yoda første gang, kanskje fordi karakterene er mer utvikla enn de var i episode iv. uansett grunn vil nok denne filmen alltid være på plass én. tett opptil kommer star wars episode vi, og så kommer episode iv rett etter der. har ikke møtt på så mange som har satt filmene i samme rekkefølgen, noen ser litt rart på meg, men det gjør meg veldig lite.

det er noe ved star wars som gjør meg lykkelig. logoen, musikken, skuespillerne. jeg trenger ikke engang se på filmene, jeg kan tenke på det, se på en plakat, et bilde, trenger ikke være mer enn det, og jeg kjenner smilet krype fram. når jeg ser filmene er jeg i mitt ess, jeg koser meg like mye hver gang jeg ser filmene, kanskje til og med mer og mer for hver gang de blir sett. når det går for lang tid mellom hver gang jeg ser filmene får jeg vondt inni meg. skal innrømme at jeg ikke har sett filmene på veldig lenge nå, og det merkes. jeg har et intenst behov for å se dem, og det snart. kanskje det er sånn skrivesperra forsvinner, ved å se star wars. det er verdt sjansen.

15.02.11

barkebåt. barndomsminner.

kilde: helle.

12.02.11

lurer på om det finnes fine ting igjen i verden.

06.02.11

denne uka har jeg knapt hatt tid til å tenke, har kun jobba med revyen. det har vært kjempeslitsomt, men har vært så evig morsomt også! og enda bedre blei det da vi i går våkna opp til terningkast seks i dt! premieren gikk helt fantastisk, var ingenting som gikk galt, alt funka som det skulle. tror ikke noen av oss hadde trodd at revyen kom til å gå så bra for tre uker sida! da hadde vi jo ikke engang begynt på den. åh, det har vært så herlig å jobbe med revyen og med danvikingene. hadde to forestillinger i går, og de gikk også fint. jeg er glad for å være ferdig med det, men det er også litt vemodig. det var jo innmari gøy å holde på med.

men sekser, da! tror nesten ikke på det, jeg. er første gang i historien at danvikrevyen har fått sekser, den pleier vanligvis få tre eller fire. gøygøygøy!


meg og ådne som medlemmer i toppenhaug kulturlag.


meg og merete som randi og britney.