23.12.11

jeg har så mange tanker i hodet hele tida, de surrer rundt og finner ikke ro, jeg prøver å skrive dem ned og jeg setter meg med laptopen på fanget og åpner word og får ikke til å skrive et eneste ord. hodet mitt føles da fullere enn noengang fordi jeg innser at jeg ikke klarer å tømme det, klarer ikke skrive ned hva som foregår, og jeg føler meg så underlig tom, liksom naken, og jeg kan ikke skjule meg for orda kommer ikke som de en gang gjorde. også ordner det seg til slutt, men det hjelper ikke å tenke, for tanken blander seg med alle de andre tankene og jeg finner den ikke igjen og veit bare at slutten er så veldig lenge til og jeg må surre rundt aleine fram til da, med kun et rotete hode til selskap. men så ordner det seg til slutt, og da er alt verdt det og jeg glemmer det negative og husker kun at nå er alt i orden, og det er vel greit, det også. men hva skjer da når det ikke ordner seg? jeg skyver den tanken vekk, og til tross for alle tankene er denne ekstra stor og finner snart veien tilbake, men jeg prøver hardere, og klarer det til slutt. trenger ikke alltid tenke på alt. noen ganger er det ok å bare puste.