23.02.11

i stad var jeg på min første audition noensinne. og det var kjempemorsomt! det kom en regissør til skolen for å finne en skuespiller til en film, jeg veit hverken hva hun heter eller hva filmen heter, så det er litt fail, men vi fikk ikke noe beskjed om det. de har allerede casta hovedpersonen til filmen, og de trenger å finne en person som kan spille en yngre versjon av karakteren. det betyr altså at mye av rollen går på hvordan man ser ut, og ikke hvordan man spiller. det gjorde hele auditionen mye mindre skremmende. dessuten blir jeg nå lagra i arkivet deres, så om det kommer en passende rolle seinere, vil de ta kontakt. ikke at jeg tror dette kommer til å skje, men det skader jo ikke.

det var ikke mye jeg gjorde på auditionen. jeg skulle se inn i kameraet og så skulle jeg tenke på noe som gjorde meg trist. det tok litt tid før jeg klarte å bli ordentlig trist, men regissøren var veldig hyggelig og hun gjorde hele opplevelsen mye bedre. hun sa også at jeg gjorde en veldig bra jobb, og at hun så at jeg blei ordentlig lei meg. hun sa at det er noe av det viktigste hjelpemiddelet skuespillere har, evnen til å vite hvor følelsene ligger i kroppen og å klare å framkalle dem. etterpå skulle jeg tenke på noe som gjorde meg sint. til slutt skulle jeg si noe jeg gleder meg til, og da sa jeg white lies-konserten på søndag. alt i alt er jeg veldig fornøyd med prestasjonen min, og jeg tror det gikk veldig fint. jeg tror på ingen måte at jeg kommer til å få rollen, men det gjør meg nada. jeg hadde det morsomt, og det er fint å ha vært med på en audition. det gjør terskelen mye mindre til seinere.