da var konserten overstått og jeg har sendt eldar avsted på toget. men la meg nå fortelle dere om white lies.
vi dro til byen sånn at vi var der rett over halv åtte. dørene på rockefeller åpna åtte, det var noen få mennesker foran oss, og en del bak oss. vi kjøpte oss t-skjorter, jeg kjøpte to like, skal sende en til teagan. men hysj, det er en overraskelse! etter kjøpet stilte vi oss opp, vi fikk plass helt foran ved gjerdet, litt til venstre for midten av scenen. det var godt mulig det beste plassen, for da white lies endelig kom ut på scenen, stilte harry mcveigh seg opp rett foran meg, og til tider var han kun én meter unna meg. lykke! ♥
det var to oppvarmingsband, transfer og crocodiles. transfer kom på scenen omtrent halv ni, og spilte i vel en halvtime, tenker jeg. de var ikke så altfor ille, de var flinke og jeg likte musikken deres. crocodiles var derimot et av de særeste banda jeg noengang har sett, vokalisten og gitaristen stod egentlig for det meste bare og jokka på scenen. når de ikke var for opptatte med å spytte, mener jeg. herlighet. var glad da de var ferdige, ja! white lies kom ikke på før 22.21, men rockefeller var stappa, og vi hadde beste plassene. lett verdt den lange ventetida! sneaky som jeg er klarte jeg også å lese setlista de teipa på gulvet, og skreiv den ned på mobilen. det er noe av det beste jeg veit, å ha setlista etter en konsert. sendte en mail til rockefeller før konserten og lurte på om jeg kunne få den, jeg lovte jeg ikke skulle publisere den eller bruke den til noe, men de sa at det hadde de ingenting med å gjøre. noe som viser seg å være fint for dere, for nå har jeg ikke lovt noen at jeg ikke skal publisere den. so here you go:
1. a place to hide
2. holy ghost
3. to lose my life
4. strangers
5. e.s.t.
6. peace & quiet
7. streetlights
8. farewell to the fairground
9. is love
10. bad love
11. death
(encore)
12. unfinished business
13. power & the glory
14. bigger than us
de to første sangene var ikke så veldig imponerende. de var litt tamme, litt treige, og jeg blei rett og slett litt skuffa. jeg likte dem jo fortsatt, herlighet, selvfølgelig. men det kunne være bedre. men så tok jeg ut øreproppene halvveis gjennom holy ghost, og da blei det enormt mye bedre. på oppvarmingsbanda var det skikkelig høy lyd, men på white lies var det overraskende lavt. noe som ikke egentlig gjorde meg så mye. så spilte de to lose my life, og da tok det av. det var helt enormt, det var så fantastisk fint. etter det var hele konserten utrolig bra. det er en av de bedre konsertene jeg har vært på. mark knopfler var fortsatt bedre, men han er helten min, så tror ikke akkurat noenting kommer til å toppe ham.
noe jeg også elska med white lies var at de snakka litt mellom hver eneste sang. de sa thank you, thank you so much, de takka oss for at vi var der, at vi applauderte dem, at de fikk lov å komme, de sa hvor glade de var for å være der og for å være tilbake i oslo igjen. jeg liker når band er jordnære, når fansen betyr noe for dem, og de er glade for å kunne spille konserter. i tillegg hadde vokalisten en helt fantastisk stemme live, det var helt sjukt. kan ikke tro at han bare er tre år eldre enn meg!
etter konserten stilte de seg også opp og bukka. første gang jeg har vært med på det på konsert! viser bare hvor fantastisk flotte fyrer de er. på vei ut kasta også trommisen fra seg trommestikkene, den ene var på vei rett mot eldar, men det kom helt ut av det blå, så jenta ved siden av ham klarte å snappe den foran ham. om ikke hadde jeg hatt trommestikken til white lies på rommet mitt nå! åh, det hadde vært så fantastisk flott. neste gang.
nei, jeg veit ikke hva mer jeg skal si, jeg. det var en helt fantastisk konsert, jeg er evig glad for at jeg dro på den. det var ubeskrivelig. og siden ingenting er bedre enn blurry konsertbilder:
vi dro til byen sånn at vi var der rett over halv åtte. dørene på rockefeller åpna åtte, det var noen få mennesker foran oss, og en del bak oss. vi kjøpte oss t-skjorter, jeg kjøpte to like, skal sende en til teagan. men hysj, det er en overraskelse! etter kjøpet stilte vi oss opp, vi fikk plass helt foran ved gjerdet, litt til venstre for midten av scenen. det var godt mulig det beste plassen, for da white lies endelig kom ut på scenen, stilte harry mcveigh seg opp rett foran meg, og til tider var han kun én meter unna meg. lykke! ♥
det var to oppvarmingsband, transfer og crocodiles. transfer kom på scenen omtrent halv ni, og spilte i vel en halvtime, tenker jeg. de var ikke så altfor ille, de var flinke og jeg likte musikken deres. crocodiles var derimot et av de særeste banda jeg noengang har sett, vokalisten og gitaristen stod egentlig for det meste bare og jokka på scenen. når de ikke var for opptatte med å spytte, mener jeg. herlighet. var glad da de var ferdige, ja! white lies kom ikke på før 22.21, men rockefeller var stappa, og vi hadde beste plassene. lett verdt den lange ventetida! sneaky som jeg er klarte jeg også å lese setlista de teipa på gulvet, og skreiv den ned på mobilen. det er noe av det beste jeg veit, å ha setlista etter en konsert. sendte en mail til rockefeller før konserten og lurte på om jeg kunne få den, jeg lovte jeg ikke skulle publisere den eller bruke den til noe, men de sa at det hadde de ingenting med å gjøre. noe som viser seg å være fint for dere, for nå har jeg ikke lovt noen at jeg ikke skal publisere den. so here you go:
1. a place to hide
2. holy ghost
3. to lose my life
4. strangers
5. e.s.t.
6. peace & quiet
7. streetlights
8. farewell to the fairground
9. is love
10. bad love
11. death
(encore)
12. unfinished business
13. power & the glory
14. bigger than us
de to første sangene var ikke så veldig imponerende. de var litt tamme, litt treige, og jeg blei rett og slett litt skuffa. jeg likte dem jo fortsatt, herlighet, selvfølgelig. men det kunne være bedre. men så tok jeg ut øreproppene halvveis gjennom holy ghost, og da blei det enormt mye bedre. på oppvarmingsbanda var det skikkelig høy lyd, men på white lies var det overraskende lavt. noe som ikke egentlig gjorde meg så mye. så spilte de to lose my life, og da tok det av. det var helt enormt, det var så fantastisk fint. etter det var hele konserten utrolig bra. det er en av de bedre konsertene jeg har vært på. mark knopfler var fortsatt bedre, men han er helten min, så tror ikke akkurat noenting kommer til å toppe ham.
noe jeg også elska med white lies var at de snakka litt mellom hver eneste sang. de sa thank you, thank you so much, de takka oss for at vi var der, at vi applauderte dem, at de fikk lov å komme, de sa hvor glade de var for å være der og for å være tilbake i oslo igjen. jeg liker når band er jordnære, når fansen betyr noe for dem, og de er glade for å kunne spille konserter. i tillegg hadde vokalisten en helt fantastisk stemme live, det var helt sjukt. kan ikke tro at han bare er tre år eldre enn meg!
etter konserten stilte de seg også opp og bukka. første gang jeg har vært med på det på konsert! viser bare hvor fantastisk flotte fyrer de er. på vei ut kasta også trommisen fra seg trommestikkene, den ene var på vei rett mot eldar, men det kom helt ut av det blå, så jenta ved siden av ham klarte å snappe den foran ham. om ikke hadde jeg hatt trommestikken til white lies på rommet mitt nå! åh, det hadde vært så fantastisk flott. neste gang.
nei, jeg veit ikke hva mer jeg skal si, jeg. det var en helt fantastisk konsert, jeg er evig glad for at jeg dro på den. det var ubeskrivelig. og siden ingenting er bedre enn blurry konsertbilder:
5 kommentarer:
Var det på john dee? hvis så var det akkurat samme plassene vi hadde da vi så she&him. BESTE plassen! <3
sa hun og leste teksten en gang til og så det stod rockefeller. TRALALA.
Så bra at det ble som du hadde håpet :D Bildene var jo bra, dere sto virkelig nærme!
Åh, så herlig! :D
så kjekt! :-)
jeg så white lies i sommer, når de varmet opp for muse. heeeelt fantastisk!
Legg inn en kommentar