jeg har lyst til å skrive om star wars. jeg veit ikke helt hvorfor, jeg har bare den følelsen at åh, i dag er en bra dag å skrive om star wars på. kanskje fordi jeg har skrivesperre for tida, jeg har så enormt lyst til å skrive, jeg klør i fingra etter å skrive, men jeg får det bare ikke til. kanskje jeg setter for høye krav til meg selv. kanskje jeg bare ikke har det i meg akkurat nå. kanskje jeg bare trenger å skrive litt for å kjenne følelsen av det. så jeg tenkte jeg skulle skrive litt, bare skrive for å skrive, uten å egentlig produsere noe som helst, uten at det trenger blir noe mer enn ord på skjermen. kanskje det er det jeg trenger.
på en måte er det rart at jeg ikke har skrevet om star wars her før. for meg er nok star wars det fineste her i verden. når sant skal sies veit jeg ikke egentlig hvorfor jeg elsker star wars så høyt, hvorfor det betyr så mye for meg. det et mysterie. derfor pleier jeg ikke prakke star wars på folk, jeg veit at det er sære filmer, jeg veit at mange ikke kommer til å like dem. og jeg sliter sånn med å forklare hvorfor jeg elsker filmene at jeg ikke klarer å overbevise folk om at filmene er så bra som det de er. men det går helt fint, det plager meg ikke. jeg har star wars i hjertet mitt, og det er alt jeg trenger. jeg trenger ikke at andre har det, så lenge jeg veit med meg selv hvor jeg står i forhold til star wars, hvor star wars står i forhold til meg. det er ikke mange tingene jeg er sånn med, i farta kommer jeg ikke på noen andre eksempler. og selv om dere kanskje ikke ser det, så ser jeg hvor mye det faktisk betyr.
jeg har alltid visst hva star wars er. jeg har vokst opp med det, har fått det inn med morsmelka. selv før jeg så filmene hadde jeg star wars-effekter, klistremerker og actionfigurer og lego. jeg visste selvsagt ikke hva det egentlig var, men jeg likte det likevel. det var noe ved det som fascinerte meg. likevel er det kun de siste seks åra at jeg har vært blodfan, det finnes mange mye større fans enn meg, men jeg har det fint med sånn ting er. rommet mitt er star wars-inspirert, garderoben min også, og folk som har vært på besøk har sagt, når jeg er på rommet ditt får jeg lyst til å se star wars. mer kan man ikke ønske seg.
george lucas og mark hamill, mitt absolutte favorittbilde. kilde: palzoo.
min absolutte favorittfilm er star wars episode v: the empire strikes back. jeg veit ikke hvorfor det er den som er blitt favoritten min, det er bare noe ved den jeg elsker, klarer ikke helt sette fingeren på det. kanskje er det fordi den er spilt inn i norge, kanskje fordi det er der man møter yoda første gang, kanskje fordi karakterene er mer utvikla enn de var i episode iv. uansett grunn vil nok denne filmen alltid være på plass én. tett opptil kommer star wars episode vi, og så kommer episode iv rett etter der. har ikke møtt på så mange som har satt filmene i samme rekkefølgen, noen ser litt rart på meg, men det gjør meg veldig lite.
det er noe ved star wars som gjør meg lykkelig. logoen, musikken, skuespillerne. jeg trenger ikke engang se på filmene, jeg kan tenke på det, se på en plakat, et bilde, trenger ikke være mer enn det, og jeg kjenner smilet krype fram. når jeg ser filmene er jeg i mitt ess, jeg koser meg like mye hver gang jeg ser filmene, kanskje til og med mer og mer for hver gang de blir sett. når det går for lang tid mellom hver gang jeg ser filmene får jeg vondt inni meg. skal innrømme at jeg ikke har sett filmene på veldig lenge nå, og det merkes. jeg har et intenst behov for å se dem, og det snart. kanskje det er sånn skrivesperra forsvinner, ved å se star wars. det er verdt sjansen.
på en måte er det rart at jeg ikke har skrevet om star wars her før. for meg er nok star wars det fineste her i verden. når sant skal sies veit jeg ikke egentlig hvorfor jeg elsker star wars så høyt, hvorfor det betyr så mye for meg. det et mysterie. derfor pleier jeg ikke prakke star wars på folk, jeg veit at det er sære filmer, jeg veit at mange ikke kommer til å like dem. og jeg sliter sånn med å forklare hvorfor jeg elsker filmene at jeg ikke klarer å overbevise folk om at filmene er så bra som det de er. men det går helt fint, det plager meg ikke. jeg har star wars i hjertet mitt, og det er alt jeg trenger. jeg trenger ikke at andre har det, så lenge jeg veit med meg selv hvor jeg står i forhold til star wars, hvor star wars står i forhold til meg. det er ikke mange tingene jeg er sånn med, i farta kommer jeg ikke på noen andre eksempler. og selv om dere kanskje ikke ser det, så ser jeg hvor mye det faktisk betyr.
jeg har alltid visst hva star wars er. jeg har vokst opp med det, har fått det inn med morsmelka. selv før jeg så filmene hadde jeg star wars-effekter, klistremerker og actionfigurer og lego. jeg visste selvsagt ikke hva det egentlig var, men jeg likte det likevel. det var noe ved det som fascinerte meg. likevel er det kun de siste seks åra at jeg har vært blodfan, det finnes mange mye større fans enn meg, men jeg har det fint med sånn ting er. rommet mitt er star wars-inspirert, garderoben min også, og folk som har vært på besøk har sagt, når jeg er på rommet ditt får jeg lyst til å se star wars. mer kan man ikke ønske seg.
george lucas og mark hamill, mitt absolutte favorittbilde. kilde: palzoo.
min absolutte favorittfilm er star wars episode v: the empire strikes back. jeg veit ikke hvorfor det er den som er blitt favoritten min, det er bare noe ved den jeg elsker, klarer ikke helt sette fingeren på det. kanskje er det fordi den er spilt inn i norge, kanskje fordi det er der man møter yoda første gang, kanskje fordi karakterene er mer utvikla enn de var i episode iv. uansett grunn vil nok denne filmen alltid være på plass én. tett opptil kommer star wars episode vi, og så kommer episode iv rett etter der. har ikke møtt på så mange som har satt filmene i samme rekkefølgen, noen ser litt rart på meg, men det gjør meg veldig lite.
det er noe ved star wars som gjør meg lykkelig. logoen, musikken, skuespillerne. jeg trenger ikke engang se på filmene, jeg kan tenke på det, se på en plakat, et bilde, trenger ikke være mer enn det, og jeg kjenner smilet krype fram. når jeg ser filmene er jeg i mitt ess, jeg koser meg like mye hver gang jeg ser filmene, kanskje til og med mer og mer for hver gang de blir sett. når det går for lang tid mellom hver gang jeg ser filmene får jeg vondt inni meg. skal innrømme at jeg ikke har sett filmene på veldig lenge nå, og det merkes. jeg har et intenst behov for å se dem, og det snart. kanskje det er sånn skrivesperra forsvinner, ved å se star wars. det er verdt sjansen.
1 kommentar:
I am Mr.George Lucas and I approve this post.
Legg inn en kommentar