etter 26 timer med reising var jeg omsider hjemme igjen. etter å ha vært en måned i canada føles det utrolig rart å være her igjen...og ikke minst tomt. jeg savner teagan allerede, jeg savner eric, jeg savner familiene deres, jeg savner dyra deres. det er så tomt her, så stille. det er noe som mangler. turen hjem gikk i det minste smertefritt, selv om det forsåvidt ikke var kjempeideelt å måtte vente åtte timer i paris. men sparte 2500,- på det, så da var det jo verdt det.
det er godt å være hjemme igjen, misforstå meg rett; jeg gleder meg til å se igjen folk, og det er mange jeg savner. det føles bare så rart å igjen være 6000 km unna bestevenninna mi. om jeg har noe jeg vil fortelle henne, må jeg gå på facebook, istedetfor å bare løpe inn i naborommet. det er uvant, og jeg liker det ikke.
det er godt å være hjemme igjen, misforstå meg rett; jeg gleder meg til å se igjen folk, og det er mange jeg savner. det føles bare så rart å igjen være 6000 km unna bestevenninna mi. om jeg har noe jeg vil fortelle henne, må jeg gå på facebook, istedetfor å bare løpe inn i naborommet. det er uvant, og jeg liker det ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar