20.01.11

notting hill, 1999. kilde: filmweb. "happiness isn't happiness without a violin playing goat.""the fame thing isn't really real, you know. don't forget. i'm also just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her." 
notting hill må være den fineste filmen som noen gang er lagd. det er det filmen som har vært yndlingsfilmen min lengst, det er den filmen jeg kan best av alle filmer. jeg kan så og si alle replikkene utenat, og jeg elsker den bare mer og mer hver gang jeg ser den. jeg er alltid i humør til å se den, uansett hva. skuespillerne er fantastiske, musikken er fantastisk, idéen er fantastisk. jeg absolutt elsker den.

jeg husker jeg hadde notting hill på vhs, og den blei spilt rimelig ofte. da vi kvitta oss med vhs-spilleren vår, skaffa jeg meg den på dvd med en gang. det er noe spesielt med denne filmen som jeg ikke helt klarer sette ord på. for meg er den rett og slett helt magisk. den gjør noe med meg som få filmer klarer.

da jeg var tolv år dro jeg til london sammen med pappa. det var en tur jeg hadde sett fram til i fire år, helt siden eldste broren min dro til london med pappa. han lovte han skulle ta oss tre barna med seg våren vi gikk i sjuende, og som yngstemann, måtte jeg glede meg lenge før det endelig blei min tur. men da min tur endelig var kommet, var jeg ekstatisk. jeg hadde vært i london før, men hadde aldri vært i notting hill. og akkurat som william thacker, er notting hill også min yndlingsdel av london.

vi fant aldri den blå døra (eventuelt den svarte som nå er der). jeg har vært der mange ganger etter det uten å ha funnet den. men jeg fant bokhandelen, og det var et helt fantastisk øyeblikk. surrealistisk, men fantastisk. og hver gang jeg har vært i london etter det, har jeg tatt meg turen til notting hill. det er blitt en slags tradisjon. når jeg er i london, drar jeg alltid til notting hill og leter etter bokhandelen og døra.

en dag skal jeg bo i london. en dag skal jeg bo i notting hill. og da skal jeg leve lykkelig resten av livet.